Due to bad weather

Å seile i orkansesongen har vist seg å være mer strevsomt enn vi først hadde antatt. Vi bruker mye tid på å saumfare nettsider som National Hurricane Center og passageweather.com. Da vi reiste fra Guadeloupe på fredag var planen å seile til Dominica for å bli der noen dager. Dominica er kjent for sin vakre natur, vennlige beboere og ikke minst Indian River hvor man kan reise med båt inn i jungelen. Trond var rimelig gira, khaki-skjorta i ekte «Indiana Jones»-style var klar – her skulle det utforskes! Vi fant en moring ved hjelp av lokale Alexis som så sitt snitt til å tjene noen ekstra dollars i lavsesongen. Han smilte fra øre til øre etter å ha avtalt tur opp elven for 20$ per hode – han skulle gi oss en «ride» på flere timer, mye bedre enn hva alle andre kunne tilby. Vi snakker besøk på brorens sukkerplantasje inkludert en «killer» Rum Punch. Det hele skulle finne sted neste dag og Alexis dro (i følge Trond) banna bein på byen for å feire alle pengene han skulle tjene på oss. 

Neste dag kom og det samme gjorde nye værmeldinger. Plutselig var en tropisk «depresjon» (noe det kalles før det blir en tropisk storm) på vei mot akkurat Dominica. Så Namaste-crewet måtte kaste seg rundt og forlate øya uten en gang å ha hatt landkjenning. Kjipt. Både for oss og ikke minst Alexis – som var rimelig skuffa og noe snurt da han fikk beskjeden. Spesielt siden han i følge Trond hadde brukt opp pengene kvelden før. Man skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt, som ho mor sier.

Selve overfarten til Martinique var en av de fineste seilasene vi har hatt. Vinden var på vår side og vi seilte i 7 – 8 knop rett mot Fort-de-France. Mamma og pappa skulle fly videre herfra til NYC og vi var alle spente på å se den største byen i The French West Indies. Fort-de-France var ikke like storslagent som vi hadde sett for oss. Trond mente at byen så ut som Mogadishu (det kan ha noe med at den eneste havna vi fant var en industrihavn og det var sent på kvelden). Men i dagslys så alt bedre ut og Trond modererte seg – havna så ut som Moss.

Karoline og jeg fikk i går tatt en skikkelig avskjed med mamma og pappa; deilig middag og god vin på det koseligste hotellet i byen. Rart å vite at jeg ikke skal se dem på ett helt år, men er takknemlig for at de la ferien sin på Namaste. Det har vært en fryd å ha de med, ikke alle er like heldige som Karoline og meg. Finere foreldre skal du lete lenge etter. Nyt New York!

Nå befinner vi oss i byen Le Marin hvor det florerer av seilmakere. Det er bra for vi må som sagt investere i nye seil. Så gutta forhandler og sammenligner priser, sjekker nett og diskuterer. Er Doyle, North Sails eller Incidences best? Hvor får vi best pris? Hvor får vi best garanti? 

En noe mer triviell, men gledelig nyhet er at vi her på Martinique har funnet knekkebrød. Tyskerne har lagd noe som heter Fjord og det ser ut og smaker som Ryvita. Vi har kjøpt sånn ca 70 pakker (no kiddin’). Halleluja!

One response

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s