Marina life and birthday boys

Bensintom i marina er null stress med Davids superdinghy (motoren «Sea Go» er fra før 1969) og Kids gode humør 🙂

Livet på Grenada er lungt. Marina life byr på hyggelig samvær med andre seilere og det betyr fest og moro. Spesielt når halve marinaen har bursdag i løpet en og samme uke. Italienske Giorgio forrige fredag, svenske Kid (ja, han heter det på årntli – I KID you not!) denne fredagen, Trond på lørdag og Are i dag. Seilere er allrighte folk, sånn er det bare. De drikker også mye rom og cola, sånn er det bare. Det som er gull med å møte andre seilere er at man lettere gjør ting man ellers kanskje ville gått glipp av. Britiske David tok oss f.eks. med til Grenadas syv søstre – beautiful waterfalls! En italiener, en brite, tre svensker, seks nordmenn, to bikkjer og Mr. Local Butterfly (vår guide) på tur i regnskogen var et syn. De tøffeste ble med Mr. Butterfly og hoppet ned alle de syv fossefallene. Karolines blå rumpe er levende bevis på at dette var hardcore!

Waterfall and kids (ikke Kid)

I dag skal vi ha fullmånefest på stranda med bål. Livet er OK. Men en sjømann lengter alltid til havet. Namaste drømmer om å seile igjen. Men Namaste er uten seil og har en motor som ikke funker. Seilene bør være på plass i løpet av uken og det samme gjelder motordelen fra Sverige. Da setter vi snuta mot Venezuela og Isla Blanquilla. Kanskje vi får selskap av Jørgen og hans crew på «Morning Star» eller Kid og hans «Lady Lostries». Det hadde vært noe! Buddy boating utenfor Venezuela hadde ikke vært så dumt. Dessverre forlater to av Namastes vakreste gjester oss på Grenada. Oda reiser heimat via en liten ferie med mor på Aruba (man trenger en ferie etter ferien) og Karoline reiser til NYC. Hvis Sandy ikke har ødelagt byen da. Vi priser oss lykkelige for at Sandy ikke tok turen hit. Phew!

Until next time; Yo ho ho and a bottle of rum!

Badenymfa i sitt ess

Ares bursdagsfangst. Det lønner seg å bursdag på Namaste!

Fra Grenadinene til Grenada – de nada!

Solnedgang Mayreau

Fra dårlige vitser på Tobago Cays seilet vi videre til Mayreau. Det tok ikke stort mer enn 20 minutter så store seilaset var det ikke. På Mayreau var det en fantastisk liten bukt som man kunne ankre opp i, ingen slitsomme selgere som skal selge alt fra hummer og frukt til bildekk. En av gutta kom i prat med en lokal restauranteier som kalte seg selv «Black Boy» (er du den mørkeste i landsbyen så er du den mørkeste i landsbyen). Han kunne tilby oss hummermiddag for uslåelige 150 kr per hode. Alle var svært godt fornøyd med å spise seg knallmette på hummer og slukke tørsten med et par «Hairoun», som er det lokale ølet. Noen større utskeielser ble det ikke den kvelden siden vi ikke hadde noen kontanter igjen, og Mayreau ikke var av de øyene som kunne tilby minibank eller kortbruk. «Black Boy» avtalte å møte oss på neste øy, som var Union Island, for å få betalt for herremåltidet.

Oda på Union Island

Union Island skulle vise seg å være et veldig bra sted for å kite, Trond gikk til innkjøp av egen kite fra et lokalt vannsportsenter, dermed lå alt til rette for at gutta skulle mestre denne sporten også på vann. Foruten vannsport ble det tid til både såkalte toppturer og et par barbesøk. Videre fra Union Island går turen sørover mot Carriacou, en øy tilhørende Grenada. Vi ankret opp like utenfor Hillsborough, sjekket kjapt inn, og gjorde oss kjent i området. Som de fleste andre steder i Karibien skryter lokalbefolkningen av de fineste, mykeste eller hviteste sandstrendene. En times gange fra Hillborough fant vi Anse la Roche som er en av naturreservatene på øya. Dette var en av strendene hvor skilpadder la sine egg og det var derfor lagt til rette for at de skulle få være i fred. Stranden ligger et lite stykke utenfor allfarvei så det i seg selv hjelper jo endel.

Film-maker-Are

Foruten vakre strender som Anse la Roche og Sandy Island ble vi fryktelig fristet av en stor A4 plakat i svart/hvitt som kunne fortelle om kveldens BINGO med maks premie på 300 XCD, tilsvarende 660 kroner. Relativt sultne på andre inntrykk enn båten meldte vi oss kvinnesterke på – Oda, Pia, Karoline og Helg(e eller a?). Dette var selvfølgelig ingen vanlig bingo slik vi kjente til spillet bingo fra tidligere hvor målet er å få fem på rad, nei her var målet å bygge opp forskjellig bilder på brettet lignende østgående fly, sopp, krypdyr og lignende. Vi var rimelig urutinerte men spurte oss frem, og som de eneste ikke lokale på bingoen var det tydelig at vi trengte hjelp. Stemningen var anspent, trykket og til tider ufin når folk ropte ut hvilket nummer de ønsket seg, men det hele løsnet da bingoverten spilte karibiske hits fra youtube på storskjerm i pausene. Det ble dessverre ingen premier på oss, men en erfaring rikere var vi så absolutt. Dagen etter var det kino og vi var minst like klare, i det samme lokalet som bingoen, men filmen skulle vise seg å være blant noen av de dårligste som noen gang måtte ha vært laget i Hollywood. Skulle gjerne ha fortalt dere tittelen på filmen for å advare dere men valgte heller å fortrenge det hele og har derfor glemt tittelen. (Den het Babymakers, red. anm.)
Vi har kommet oss fra Carriacou til Grenada nå og ligger for tiden på Grenada Yacht Club, som forøvrig nok har hatt sin storhetstid (men er sjarmerende okke som) og venter på svar vedrørende mekanikerhjelp og muligheter for å få båten på land for å gjøre noe vedlikehold. Jeg legger ved noen bilder fra tidligere til slutt og avslutter hele innlegget med noen visdomsord fra Trond:
«Faen det ække no problem å eta MilkyWay te frokost, kalorier er kalorier.»

Minner fra Mustique

Minner fra Mustique

Link til Mr.Vegas sin musikkvideo på youtube, håper denne gir dere minst halvparten så mye glede som den gav alle i bingosalen! http://youtu.be/IPJAOWMRnpI

Grenadinene i våre hjartar

Hei fine venner, familie og bekjente!

Vi beklager få blogginnlegg, men når man befinner seg i paradis er det mye å oppleve og lite wi-fi… Grenadinene har til nå vært fantastisk. Vi droppet St. Vincent på bakgrunn av dens noe kriminelle rykte og seilte rett fra St. Lucia til øya Bequia – en fantastisk liten øy. Her feiret vi tjueti års dagen til Helge med brask og bram! Captain Shaft ble hyllet med TRE sjokoladekaker, en nydelig dag på stranden med fri bar (ala Oda) og tonnevis av kort med hilsener fra familie og venner (Helge gråt en skvett – I kid you not). Tusen takk til alle som bidro!

Videre gikk turen til Mustique – et sted Anders og Anette (og alle andre forøvrig, men vi vet at spesielt dere ville satt stor pris på denne øya) bør dra på bryllupsreise. Vakkert, vakkert, vakkert! Rimelig dyrt og eksklusivt, men igjen; vakkert! Sitat Oda: «En helt perfekt øy!»

Nå befinner vi oss på Union Island, gutta har blitt habile kitere og vi har spist fårikål. Jeg sier det igjen; VI HAR SPIST FÅRIKÅL! Lam fant vi på Mustique og Are disket opp. På overfarten fra Mustique til Tobago Cays kokte og putret det i kjelen og det hele endte med et herremåltid. Og hallelujastemning. Da gråt jeg en skvett.

Tobago Cays var forresten himmelsk. Mest av alt fordi jeg vet at Johnny Depp har vært her under innspillingen av Pirates of the Caribbean. Johnny og jeg har gått på den samme vakre stranden og slikt gir meg enorm glede. Serr.

For å gi dere et innblikk i vår verden gir vi dere masse bilder 🙂 Værsågod!

NB: Trond kjøpte ny fet kite på mandag, ødela den på tirsdag og lappa den onsdag…

20121003-174833.jpg

20121003-174958.jpg

20121003-175036.jpg

20121003-175122.jpg

20121003-175247.jpg

20121003-175314.jpg

20121003-175430.jpg

20121003-175541.jpg

20121003-175613.jpg

20121003-175652.jpg

20121003-175728.jpg

20121003-175800.jpg

20121003-175832.jpg

20121003-181829.jpg