Adodiosos Grenada

Omsider fikk vi forlatt Grenada. Grenada er fint, ingen tvil om det. Vi ankom Grenada med en del problemer. Revnet storseil og fokke. En motor som ikke gikk opp på riktig turtall og en propell som var løs. Alt dette ville vi ha i orden før vi startet på den neste delen av reisen; seilaset gjennom Venezuela.

Som på alle andre karibiske øyer er tidsbegrepet noe forskjellig fra hjemme i Norge. Får man et løfte om at en del skal komme i morgen, må du regne med at det tar minst to uker. Snakker du med en seilmaker som sier han skal komme til båten om 15 minutter, kommer han hvertfall ikke før om 2-3dager. Blant seilere ble tidsbegrepet på øya omtalt som «GMT» – Grenada Maybe Time.
I løpet av den måneden vi ventet på delene fra Svergie til våre elskverdige Volvo Penta-motorer, rakk vi å få med oss noen lokale fester og drikke et par øl (og litt rom). Vi har møtt mange herlige mennesker.
Fram til Grenada har vi hatt mest med pensjonister å gjøre. Ja, det er de som har fritid og penger til å surre rundt i Karibia uten mål og mening… MEN… på Grenada var det annerledes.

Vi møtte norske Jørgen fra Son, som seiler Morning Star sammen med crewet sitt. Jørgen jobber normalt på større båter i Middelhavet, men seiler sin egen båt når han har tid. Se hjemmesiden hans www.emmerik.no

Her har Jørgen (el capitano) pyntet seg med sperrebånd han fikk låne i marinaen til en halloweenfest.

Her har Jørgen (el capitano) pyntet seg med sperrebånd han fikk låne i marinaen til en halloweenfest.

Crewet hans består av en svensk/fransk kille som heter Joakim. Han jobber med arkitektstudiet sitt i Frankrike, en svenske ved navn Erik som jobber som maskinist på større båter og New Zealenderen Steven som har vært i India det siste året og drevet med paragliding.

Crewet på Morning Star

Crewet på Morning Star

Erik og Joakim med halloweenkostyme caribbean-style.

Erik og Joakim med halloweenkostyme caribbean-style.

Joakim med en kjempe-languster tatt under fridykking.

Joakim med en kjempe-languster tatt under fridykking.

El capitano med velfortjent pust i bakken.

El capitano med velfortjent pust i bakken.

Da vi seilet forbi Morning Star på vei til Blanquilla svarte de med å dra ned buksa. Voksent.

Da vi seilet forbi Morning Star (ja, båten vår er mye raskere;) ) på vei til Blanquilla svarte de med å dra ned buksa. Voksent.

Joakim

Joakim

Steven syr på Morning Star

Steven syr på Morning Star

Vi har også blitt kjent med svensk-norske Kid (halvt harstadværing = høyt temperament og nordnorsk bannekultur som blandes inn i en myk overgang fra svensk) som jobber offshore utenfor Australia og seiler Lady Lostris når han har tid. Vi jobber med å overtale Kid til å bli med over Stillehavet, og jeg føler at vi har han på god glid.

Kid drikker morgenkaffen på Lady Lostris.

Kid drikker morgenkaffen på Lady Lostris.

Lokale Kahmala som vi møtte på utestedet, Bananas. Eller… det var kanskje Trond som møtte hun først. Vi hang mye med Kahmala og høstet av hennes lokalkunnskaper om mat, fine strender og andre ting vi måtte oppleve på øyen.

Trond utkledd som kaptein, Kamala utkledd som "angry bird".

Trond utkledd som kaptein, Kamala utkledd som «angry bird».

David fra UK som bor i sin 28fots trebåt fra 1969. Han seilet båten sammen kjæresten sin fra Bournemouth. Hun dro hjem igjen til England da hun skjønte at denne type liv ikke passet henne. Da jeg spurte David om han hadde vurdert å bli med kjæresten hjem så han bare dumt på meg; «My boat is here. I have to stay with my boat.» Han er glad i båten sin. Dinghyen hans er enda bedre, med en motor som heter Sea-go produsert i 1964 med 1,5hk.

Kid og David sammen motoren Sea-Go.

David

David var en kaptein av høy rang med utdanning fra det britiske forsvaret. Likevel beskjeden i sin framtoning og lite selvhøytydelig. David var en fin fyr. Her som 16åring.

Italienske Giorgio som jobbet med design og fashion, men mislikte bransjen og ble crew på en 60 fots Swan istedet.

Giorgio på en Swan

Giorgio på en Swan

Sørafrikaneren Jamie som jobber som maskinist på yachten «Stop The Press».

Norske Cathrine som var på ferie og bestemte seg for å seile med oss i 3uker gjennom Venezuela.

Takk for et veldig hyggelig følge, Cathrine

Takk for et veldig hyggelig følge, Cathrine

Det svenske paret Gustav og Anna som jobber på diverse båter i Grenada og passet på hundene Chester og Shoubie.

Anna er glad etter å ha overlevd hoppet fra det 10meter høye vannfallet.

Anna er glad etter å ha overlevd hoppet fra det 10meter høye vannfallet.

Sjørøveren Gustav. De lokale barna var veldig interessert i sjørøversverdet hans.

Sjørøveren Gustav. De lokale barna var veldig interessert i sjørøversverdet hans.

Etter en måneds lang ventetid fikk vi alt på plass. Motoren som ikke gikk opp på riktig turtall var et mysterium lenge, til vi fikk tips om å åpne eksosalbuen hvor kjølevann og eksos blandes etter eksosmanifolden. Den så slik ut:

Eksosalbue som var så godt som tett.

Eksosalbue som var så godt som tett.

Det som skal inn i en motor (luft og diesel) må også få plass til å komme ut. Det blir vansklig når rømningsveien har blitt 70% smalere pga hindringer som karbonavleiringer og rust.

Avreisen mot Venezuela skjedde akkurat 27dager etter ankomst Grenada. Det var egentlig ganske greit, for da kunne vi få følge av Morning Star som skulle i samme retning. Som mange sikkert har fått med seg er det ganske kaotiske tilstander i Venezuela for tiden. Kriminalitet, korrupsjon og piratvirksomhet er dessverre en del av hverdagen. Mer om reisen gjennom Venezuela i neste post…..
Sjalabais.

4 responses

  1. hei. kom over siden deres mens jeg googlet venezuela og øyer utforbi ( invitert i bryllup på isla margarita i sommer), og kjenner at jeg ble helt dårlig..ser helt fantastisk ut, dere har virkelig fikset dere! fikk lyst å reise med en gang, skulle ønske det var meg som var ombord! 🙂 kos dere en hel haug! hilsen lill ingrid, 5 grader og regn på vestlandet

    • Hei Lill Ingrid! Hyggelig å høre at folk utenfor vennekrets og familie svipper innom bloggen. De øyene vi opplevde av Venezuela var fantastiske. Nydelige strender, palmer, vann, dyreliv, undervannsliv, fiske og vær. Vi var aldri innom Isla Margarita, men det er sikkert like bra. 5 grader og regn på vestlandet hørtes ikke like gøy ut. 🙂 For ønsket ditt, sjekk ut denne linken; https://sailingnamaste.wordpress.com/vaere-med/

      • Hei og takk for svar!
        har googlet litt, og området ser fantastisk ut. Jeg var i belize og liten svipptur innom Guatemala i aug/sept, tok bla dykkerlappen. Fikk litt blod på tann og Reiselysten har kriblet siden.. Oi, egen » bli med» link, interessant! Den må jeg sjekke ut 🙂 hvor går ferden fremover?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s