Colombia & San Blas

P1020910 kopi

Den siste måneden på Namaste har vært bra. Mer enn bra. Fantastisk. Vi har hatt to lange seilaser, den første fra Aruba til Colombia og den neste fra Colombia til San Blas, Panama. Colombia overrasket oss stort og svært positivt. Vi seilte inn til vakre Santa Marta den 13. januar og ble varmt mottat på en «State of the Art»-marina. Kanskje den beste vi har vært på hittil i Karibien. Colombia har en utrolig vakker og frodig natur. Høye fjell stupte rett ned i havet – det var nesten som å være på Vestlandet! I tillegg var Colombianerne svært vennlige og vi forsto fort at Colombia har fått et ufortjent dårlig rykte. Dino, vår agent for immigrasjon og customs, visste ikke hva godt han skulle gjøre for oss. Og overraskende nok var ølen god også i Colombia…

Et av høydepunktene var en liten to-dagers tur til Cartagena. Dino fikset minibuss tur-retur og hotell var lett å booke online. Det bar avgårde 5 om morgenen og det tok ca 5 timer å nå den vakre byen Cartagena. I Barranquilla plukket vi opp en Colombiansk gutt på ca 13 år. Moren gråt nesten da han dro og ba om at han «vaya con Dios» (reiste med Gud) – dette hengte Namaste-gutta seg opp i og sa strofen til enhver kelner og taxisjåfør vi møtte på vår vei. Det ble til tider kleint da Trond først spurte om hvor nærmeste Maccern var og deretter ba personen om å reise med Gud….

Cartagena var en vakker by. Spesielt gamlebyen. Cartagena var spanjolenes «hovedstad» i Karibien og spekkfull av historie. Både det historiske museum og sjøfartsmuseet var spennende å besøke, og jammen møtte vi en gammel colombiansk sjømann som hadde jobbet ombord en av Wilhelmsens skip – norsk snakket han og!

Tilbake i Santa Marta planla vi det 300 nautiske mil lange legget til øygruppen San Blas i Panama. Dette ble det «verste» seilaset vi har hatt så langt med Namaste. Vi hadde på det meste 40 knop vind og toppfart på 18 knop. Namaste skal egentlig helst ikke gå fortere enn 12 knop. Mye sjø og vind gjorde at vi måtte droppe autopilot og styre manuelt store deler av tiden. En nattevakt på tre timer blir da lang… Alle sanser må være med, en stor bølge fra siden kan være fatal – i verste fall tipper båten. Men det hele gikk bra og det var en sliten, men blid gjeng som etter 48 timer seilte inn til Snug Harbour på San Blas. Vår amerikanske buddy boat «Rogue» seilte inn noen timer senere. Det tok en liten stund å ta innover seg hvor vakkert det var rundt oss. Små palmeøyer med lange sandstrender. En kano her og der med en innfødt Kuna-indianer og hans sønn. Det var paradis. Are redigerer i dette øyeblikk en film fra San Blas. Det er umulig å beskrive med ord, filmen vil snakke for seg selv 🙂

Nå sitter vi på den kjente Captain Jack´s bar i Portobelo, Panama, et yndet sted for langtursseilere. Portobelo er også fullspekket av historie, dette var byen hvor alle spanske skip med gull og sølv fra Sør- og Mellomamerika satte kurs mot Europa. De spanske fortene er fortsatt i god stand og Portobelo er derfor et populært sted for backpackere og turister. Vi ble dog mest glad for å kunne sette tenna i hver vår burger etter ukesvis med kun boksemat og fisk. Vi skal ikke klage, hummer og fersk tunfisk er godt, det samme er dansk bogskinke og bacon, men jammen er en burger i ny og ne himmel på jord. Spør Trond, han spiste i går burger til frokost, lunsj og middag…

Appropos vår kjære medseiler Trond; omstendighetene hjemme i Norge er blitt slik at han må tilbake på jobb i begynnelsen av april. Ergo har vi TO lugarer ledige fra Fransk Polynesia i slutten av mars/begynnelsen av april. VIL DU VÆRE MED SÅ HENG PÅ!

P1030895 P1020892 P1030886 P1020911

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s