Vinaka, vinaka Fiji!

P1060646Bula bula!

Vår Fiji fun time er straks ved veis ende. Fiji har vært fantastisk med øyhopping, kiting, deilig mat, noe funky kava (må ikke forveksles med den spanske sprudlevinen), fjellturer, Skaftnes familietreff(!), fantastiske innfødte, strålende smil og ikke minst; herlige crewmedlemmer ombord. Oda har vært på lynvisitt, Cathrine er og blir vår smilende lady i styrbord forlugar og Kinley har spredd glede på Namaste i nesten en måned 🙂 Vårt opphold kan best oppsummeres gjennom Kinleys (noe interne) Namaste-dikt:

THE POEM OF NAMASTE

by Kinley Viandier

Two (or was it four) back standing Norwegians I first met in Tahiti, 

Captain, Blonde, and was that a bearded lady?

Then Tonga with Snickers(h) so grand, it was a holiday that marked my plan,

From Valentine to Kaviar with glee, chilled wine of course and other rarities,

Done for treasure, Cathrine was there,

the most shocking things I heard Mama, you wouldn’t believe it I swear!

Speared for fish, Aquavit 

ankerdram for the hell of it.

Bouchon and Ten, I´d always win,

Kava in Suva, Abaca the next morning,

Cloudbreak I tried, a poor attempt for a one big talker.

Crusoe was fun with the hut and the fire.

Our waiter would laugh hysterically so 

and we played golf near Namaste – we showed.

Octopussies, Oda, kiting with kids,

it happens so quickly those things I`ll miss.

The hikes, the swims, the dinners and chess,

the greatest things I´d surely confess…

Kinley – you will be missed! Good luck on your sail to Vanuatu and eventually Australia with Valentine and the rest of the Oyster Rally. Namaste hearts you big time! See you in Norway 😉

Next port of call: New Caledonia!

Sushi in the making

Sushi in the making

På surfebrett jakt i Nadi

På surfebrett jakt i Nadi

Hiking i Fijis nasjonalpark

Hiking i Fijis nasjonalpark

Fantastisk vakkert

Fantastisk vakkert

P1060684

Siste bilde med Helge og skjegg!

Siste bilde med Helge og skjegg!

For Oda kom og skjegget dro :)

For Oda kom og skjegget dro 🙂

Proffe surfe-bak-båten Cathrine!

Proffe surfe-bak-båten Cathrine!

Skulle du ha sett! En Skaftnes på Fiji!

Skulle du ha sett! En Skaftnes på Fiji!

El Capitan

El Capitan

Kitewatch

Kitewatch

Hallo! Hallo! Bula! Bula!

New Kids on the Beach!

Kiting på en lokal families strand resulterte i hjemmelaget lemonade, introduksjon til storfamilien og visdomsord fra "the warrior" John Gabriel. Alt det kostet oss var litt kava-røtter :) VINAKA!

Kiting på en lokal families strand resulterte i hjemmelaget lemonade, introduksjon til storfamilien og visdomsord fra «the warrior» John Gabriel. Alt det kostet oss var litt kava-røtter 🙂 VINAKA!

Tonga Tonga Tonga! In pictures pictures pictures!

The Vava´u group - Kingdom of Tonga. Namaste hearts BIG time!

The Vava´u group – Kingdom of Tonga. Namaste hearts BIG time!

 

Say hello to our new crew members! The handsome Kindley from Boston (who needed a vacation from the oh so fancy Oyster World Rally Race) and beautiful Cathrine from Oslo - a second time visitor on Namaste - she is coming with us until the bitter end! Welcome aboard - namaste for choosing Namaste :)

Say hello to our new crew members! The handsome Kindley from Boston  (who needed a vacation from the oh so fancy Oyster World Rally Race) and beautiful Cathrine from Oslo – a second time visitor on Namaste – she is coming with us until the bitter end! Welcome aboard – namaste for choosing Namaste 🙂

 

Lokale skolegutter i bastskjørt (brukes for å vise lojalitet til monarkiet)

Lokale skolegutter i bastskjørt (brukes for å vise lojalitet til monarkiet)

Uteundervisnng ødelagt av blond fotograf - merkelig nok blender ikke Lund inn med de lokale...

Uteundervisnng ødelagt av blond fotograf – merkelig nok blender ikke Lund inn med de lokale…

Rugby for Tonga er som fotball for Norge - en himla big deal!

Rugby for Tonga er som fotball for Norge – en himla big deal!

Levestandaren her på Tonga er betydelig lavere enn hos sine naboer i øst.

Levestandaren her på Tonga er betydelig lavere enn hos sine naboer i øst.

Til gjengjeld er de svært imøtekommende og blide! Og søte :)

Til gjengjeld er de svært imøtekommende og blide! Og søte 🙂

Kindley har lært seg flere ord på norsk, deriblant "ankerdram". Viktig ord å kunne ombord Namaste.

Kindley har lært seg flere ord på norsk, deriblant «ankerdram». Viktig ord å kunne ombord Namaste.

Helge er aktiv på det lokale radionettet - vi har ikke møtt et så stort seilmiljø siden Karibien.

Helge aka skjeggebass er aktiv på det lokale radionettet – vi har ikke møtt et så stort seilmiljø siden Karibien.

 

Når man reiser i lavsesong får man egne øyer for seg selv. Vava´u er fantastisk vakkert...

Når man reiser i lavsesong får man egne øyer for seg selv. Vava´u er fantastisk vakkert…

Bondfire med våre lokale venner Nolo og Blake. De ventet på turister og hvaler. Namaste fikk ligge gratis på moring utenfor deres lille resort - noe som resulterte i en real strandfest med Panama-rom og gitarspilling. SWEET.

Bondfire med våre lokale venner Nolo og Blake. De ventet på turister og hvaler. Namaste fikk ligge gratis på moring utenfor deres lille resort – noe som resulterte i en real strandfest med bonfire, Panama-rom og gitarspilling. SWEET.

Our home away from home away from home!

Our home away from home away from home!

Kite-Kinley med kite-Cathrine på en himla fin kite-strand.

Kite-Kinley med kite-Cathrine på en himla fin kite-strand.

Hei Oda! I morgen setter vi seil for Fiji og plutselig er det blitt 25. juni og da kommer du ombord! Vi gleder oss som barn (spesielt savner vi Oda-ordspill), Helge kanskje noe mer enn resten av oss ;) VELKOMMEN SKAL DU VÆRE!  copyright Karoline Bakken Lund (regner med at du jobber med brettspillet "Murder at Sea - The Namaste Mystery" hjemme i Norge)

Hei Oda! I morgen setter vi seil for Fiji og plutselig er det blitt 25. juni og da kommer du ombord! Vi gleder oss som barn (spesielt savner Pia Oda-ordspill), Helge kanskje noe mer enn resten av oss 😉 VELKOMMEN SKAL DU VÆRE!
copyright: Karoline Bakken Lund (regner med at du jobber med brettspillet «Murder at Sea – The Namaste Mystery» hjemme i Norge)

What´s COOKin´ Good Lookin´?

Slaraffenliv på Bora Bora

Slaraffenliv på Bora Bora

Etter noen intense, men fantastiske uker med Team Dan & Co var det tid for slaraffenliv med Peder, kortspill og resten av Selskapsøyene. Huahine var lungt og vakkert – med unntak av en uheldig surfe-episode hvor Peder og Are ble jaget bort fra revet av lokale surfere (hvorfor? «Because you suck!» var svaret de fikk. Og dette var før de i det hele tatt fikk vist sine begrensede surfekunnskaper…). Samme natt ble surfebrettene våre stjålet. Coincidence? I think not… Videre gikk turen til hypa Bora Bora som flere seilere omtaler som Boring Boring og et sted man bør vike unna. Heldigvis hørte vi ikke på de, Bora Bora var fantastisk vakkert! Ok, så var det en del newly weds og mye hoteller – men vannet var krystallklart og omgivelsene vakrere enn vakrest. Men det kan man strengt tatt si om hele Fransk Polynesia. Namaste sier «namaste» til denne vakre øynasjonen. Eller maururu om du vil 🙂

Wazzup? Verdens søteste fugleunger finner du på Aitutaki

Wazzup? Verdens søteste fugleunger finner du på Aitutaki

Etter franske priser og gloser gledet vi oss til å ankomme Cook Islands hvor alle snakker engelsk og prisene skulle være lavere. Engelsk snakket de, med New Zealand-aksent og Polynesisk gjestfrihet hadde de. Prisene var dog ikke mye å skryte av… Stillehavet er dyrt!

Vi ankom vakre Aitutaki gjennom den grunneste passasjen så langt på reisen (vi subbet nesten bunn på vei både inn og ut). Som eneste seilbåt i havnebassenget ble vi fort lagt merke til og helsemyndigetene var raskt på plass for å sjekke båten for dyr og ulumskheter. Helsemyndighetene kom i form av en mann på verdens mest slitne scooter som sa «L» i stedet for «R» (det var vanskelig å holde seg alvorlig da han ville snakke om Bora Bora og Rarotonga…).

Photo-Pedro på Motu Honeymoon, Aitutaki

Photo-Pedro på Motu Honeymoon, Aitutaki

Aitutaki var fantastisk. Volleyballkamp med de lokale kidsa var kanskje ett av høydepunktene. Kiting på en av de vakre «motu»ene som omkranset øya var et annet. Middag med kun lokal mat et tredje. Lista er lang. Skal du til Cook Island, dropp Rarotonga – dra til Aitutaki!

Misforstå oss riktig; Rarotonga var flott det og. Men mer turistifisert. Ergo; mange bleike New Zealandere som presser prisene opp. Men hovedgrunnen til at Rarotonga kanskje ikke kommer på topplista vår er fordi det er lite seilervennlig. Dårlig ankringsplass med mye svell og ingen mulighet til å seile rundt øya. Men vi koste oss der som bare det allikevel! Vi leide bil og så mye av øya. Jammen kom vi oss på toppen av det høyeste fjellet på Rarotonga også. 560 meter over havet. Høres kanskje ikke så imponerende ut, men det var rett opp.  Vi snakker tau-klatring og tynne åskammer. Det var anbefalt å gå med guide. Vi tok med oss to… Lokale hunder! De var lommekjent og viste vei. Flaks, fordi vi gikk oss vill på vei ned (Pia så for seg en natt i regnskog med slanger og skumle lyder -hyperventilering var ikke langt unna) – gleden var stor da hundene ledet oss tilbake til stien! Peder ville ikke gått turen igjen om han fikk 1000 kroner. På vei ned økte han summen til 4000 kroner. No walk in the park m.a.o.!

Sliten gjeng på Rarotongas tak

Sliten gjeng på Rarotongas tak

Vi vil gjerne takke Peder aka Pedro for at han tok den lange turen til Namaste! Det var en drøm å ha deg ombord 🙂 Takk for MANGE runder med kortspill, digge Pedro-coctails og innsikt i din aksjerverden. Helge vil gjerne minne deg på at Salmar-aksjene er i vinden og at det bare er å gire opp! Du har forresten glemt den fete gule capsen din med på påskriften «Crosscountry is Cool». Tenker meg du savner den…

Nå sitter vi på Tonga og venter ut en liten storm. Overfarten fra Rarotonga var lang og interessant. Vi stoppet på et gigantisk rev (Beveridge Reef) midt ute i havet og ble der et par dager. Gråhai gjorde badinga vel spennende, men det var deilig med en god natts søvn etter 3 – 4 døgns seiling. Videre gikk turen til Niue hvor planen var å bli i et par dager. Det ble et par timer. Overnevnte storm var på vei og værmeldingene viste 30 knops vind og 4 meter høye bølger. Det var bare å komme seg avgårde – ankringsplassen på Niue var dårlig og ubeskyttet. Vi rakk å sjekke inn og ut, samt å få en bot på 100 New Zealand dollar fordi vi gikk i land uten å kontakte customs først (latterlig ettersom vi så og si alltid går i land for å finne customs). Seilaset fra Niue til Tonga gikk fra blikkstille hav og ingen vind til (som forventet) 4 meter høye bølger og opp til 38 knops vind. Dermed var det en sliten gjeng som i går ankom Vava´u-øygruppen på Tonga.

Vi har allerede blitt litt forelsket i Tonga… Alle er kjempehyggelige, customs korrupte, men blide (to flasker vin og noen røykpakker gjorde at vi slapp å få besøk i båten) og ankringsplassen superb. Så nå kan du bare komme Cathrine! Vakre Cathrine som seilte med oss fra Grenada via Venezuela til Bonaire lander på Tonga om få dager. Hun skal være med oss hele veien til Australia! Hurra! Vi gleder oss 🙂

Until next time: sail fast, live slow…

Bora Bora bar, beach and beer

Bora Bora bar, beach and beer

Bora Bora by night

Bora Bora by night

Kite-Are

Kite-Are

BI Sailing Team er representert på Aitutaki. I form av en jernvarehandel...

BI Sailing Team er representert på Aitutaki. I form av en jernvarehandel…

Fjellklatring på Rarotonga

Fjellklatring på Rarotonga

Våre fjellvante turguider

Våre fjellvante turguider

Peder: "Jeg hadde ikke tatt denne turen igjen om jeg hadde fått 4000 kroner"

Peder: «Jeg hadde ikke tatt denne turen igjen om jeg hadde fått 4000 kroner»

Sliten skjeggemann på toppen

Sliten skjeggemann på toppen

Edderkopp på topptur

Edderkopp på topptur

Back on the right track - vann er funnet. Halleluja.

Back on the right track – vann er funnet. Halleluja.

Et bad er på sin plass...

Og Are prøver å fange reker…

Oa Oa Times!

Katiu (Tuamotu) toppen-av-masta-perspektiv

Katiu (Tuamotu) toppen-av-masta-perspektiv

De siste ukene på Namaste har vært «Oa Oa Times» (happy times). No question about it. Full båt og stormende jubel hver dag. Kelly, Dan, Michael og Øystein kom flyvende inn til den lille atollen Makemo og har seilt med oss blant de vakre Tuamotu-øyene, deretter til Moorea og avslutningsvis Tahiti. Vi snakker haidykk, haisnorkling, haibading, haispotting, haifisking, haikasting, haimating, haiprating, og hai hai. Pluss papegøyefisk, napoleonsfisk, frøkenfisk, tunfisk, grouper-fisk, mahi mahi-fisk, GIGA blue marlin-fisk, fiskelykke og lite fisk. Men aller mest lykke. Mye lykke.

Grotta Maraa, Tahiti

Grotta Maraa, Tahiti

Planen er en flott film ala Sveen, men mens vi venter får dere litt bilder. Kan kanskje være vi får et eget blogginnlegg fra Øystein & Co også!

Takk til Kelly og Dan som nok en gang tok turen til Namaste, det er som alltid supersmooth å ha dere ombord (kom tilbake på på Fiji a 😉 )! Det samme gjelder Øystein og Michael – dere har lagd mer liv på båten enn det noen gang har vært her førut. You do rock our boat! Mauru´uru mauru´uru nana 🙂

Sist, men ikke minst; velkommen til Peder som har mønstret på her i Papeete! Han skal være med oss til resten av Selskapsøyene og hele veien til Cook Islands og Rarotonga. I morgen den dag setter vi seil for Bora Bora!

Until next time; STAY OA OA!

BTW: Pia betyr øl på Tahitisk. Pretty fun fact.

Oa Oa boys

Oa Oa boys

Mimelek ala Øystein

Mimelek ala Øystein

hai haI hAI HAI!

hai haI hAI HAI!

Dans tatovering i hjemlige omgivelser

Dans tatovering i hjemlige omgivelser

Hattepar

Hattepar

Hattepar II

Hattepar II

Our ride

Our ride

Second ride

Second ride

Surfwatch

Surfwatch

P1060176

Kite, Helge, hunder – herlig

Moorea kiting

Moorea kiting

Michael kiting

Michael kiting

Avtroppende  og påtroppende crew m/kaptein på Tahiti

Avtroppende og påtroppende crew m/kaptein på Tahiti

Hiva Oa Hiva Oa Hiva Oa!

Mini Tiki Tiki - nana!

Mini Tiki Tiki!

Ettersom vi nå er på Hiva Oa og IKKE har gått på grunn, bruker vi dagene til å utforske denne utrolig vakre øya. Det har kommet mange flere seilbåter hit enn det var på Fatu Hiva – Hiva Oa er en større øy med både matbutikker og restauranter. I tillegg må man hit for å sjekke inn (ikke alle er like crazycrazy som oss som oppholdt oss på Fatu Hiva som ulovlige immigranter). Vi har vært på mangoslang, sett tusenvis av år gamle tiki-statuer, leid en fet Toyaota Hilux (kanskje Tronds nye drømmebil) og kjørt dit hvor ingen kunne tru at nokon kunne bu. Og underveis sagt «Hiva Oa Hiva Oa Hiva» mange ganger etter hverandre med dyp og messende stemme. Fordi det faller seg naturlig… (Kan være at tre uker borte fra sivilisasjonen ikke utelukkende har vært godt for oss).

Nå fylles Namaste opp med diesel og jammen fant dansk bogskinke her også! Hurra (boksekjøtt er i utgangspunktet ekkelt, men et hett tips for andre langturseilere er altså dansk bogskinke)! Trond forlater oss omsider etter mye om og men, det er ikke bare bare å komme seg fra Hiva Oa til Tahiti. Og han gleder seg til 21 timer på et svett Air France fly fra Papete til Paris. Flaks han ikke har lange bein… God tur, Trondebass, du vil bli savnet! Trond har forresten blitt en mykere mann i løpet av turen. Jeg har fått hele to klemmer på tre dager. Det er dobbelt så mange som jeg har fått fra St. Kitts til Galapagos. Score 🙂

Turen videre går i dag til Tuamotu-øyene (et seilas på ca 485 nautiske mil). Der mønstrer Michael, Øystein, Dan og Kelly på. Det gleder vi oss stort til! Dan og Kelly besøkte oss også på Aruba i desember/januar, så vi setter utrolig stor pris på at de tar turen igjen! Og dette blir enda mer eksotisk, Dan, og masse hummer og speargun-fishing –  jeg lover at du vil være lykkelig 24/7 😉 Kite-semi-proff onkel Michael – nå kommer du til kite-paradis!

Until next time; tiki tiki nana!

Dream Team på toppen av Hiva Oa

Dream Team på toppen av Hiva Oa

Helge, Tiki, Trond

Helge, Tiki, Trond

Puamo

Tiki-site Puamau – kun på Påskeøya finner man en større samling av Tiki-statuer

Pia og den største Tiki-statuen i Fransk Polynesia

Pia og den største Tiki-statuen i Fransk Polynesia

Du lurer kanskje på hva de heter? Pepetamuimui, Takai og Tauatepepe :)

Du lurer kanskje på hva de heter? Pepetamuimui, Takai og Tauatepepe 🙂

Boys will be boys

Boys will be boys

Are på mangoslang, tok et par mango - eller rettere sagt 10 kg!

Are på mangoslang, han tok en mango eller to. Eller 10. Kilo.

Hilux heaven

Hilux heaven

P1050577

Vi har det OK…

21 dager til paradis

P1050417

Soloppgang på Stillehavet. Utenomjordisk vakkert.

«Hvor lenge har vi vært ute nå?» spør jeg Are. «Fjorten dager, tror jeg. Eller femten?» Dagene går i surr. Rundt oss er det blått hav så langt øyet kan se. Sist vi så en båt var tolv dager siden. «Skal vi bytte vakt, Trond?» spør Are. «Du tar 01 – 04 vakta mi, så tar jeg 04 – 07 vakta di?» Trond nikker. Are er morgenfugl og Trond er natteravn.

P1050387

Vaktlista

Dagene flyr med rullerende vakter, boklesing og serie-titting. Harry Hole går på rundgang. Game of Thrones-bokserien sluker jeg rått. Og Trond ler så han griner av danske Klovn. Praten versjerer fra dype filosofispørsmål til gamle Bøler-minner (Bimbim, Mikael, Anders, Feiten, Roger, Nyberget, Vegard, Tompeng, Cola-Tom, Barracuda-Øystein – dere er med oss hver dag). Middagen planlegges flere timer i forveien. Og man tenker… På alt og ingenting.

Det er dag 21 og klokka er 09.40. Jeg ser noe. Omrisset av en øy! En sitrende lykkefølelse sprer seg gjennom kroppen. «LAND!» roper jeg av full hals. «JEG SER LAND!» Timene går og øya blir større og større. Fatu Hiva. En vulkansk øy med majestetiske fjell. Øya Thor Heyerdahl dro på bryllupsreise med sin Liv. Jo nærmere vi kommer jo mer trollbundet blir vi. Fatu Hiva er utenomjordisk vakker. Vi ser fjellspisser som ser ut som slott og stenformasjoner som ser ut som ansikt. Det er som å seile inn i Tolkiens verden. Helge er målløs. «Dette var verdt 21 dager på havet,» mumler han gjennom skjegget. Alle de lange timene på Stillehavet er glemt. Vi ser på hverandre og smiler. Det er nå det virkelige eventyret begynner…

P1050380

Namastedusj

P1050433

Land i sikte!

P1050493

Fatu Hiva. Og dinghy, Are, Helge…

P1050476

Fatu Hiva. Hiva.

P1050517

Are på kokosnøtt-tokt.

P1050513

Gutta vasker seg. I ekte sjamporeklame stil.

P1050480

Sa jeg utenomjoridsk vakkert?

P1050471

De tøffeste folka på Fatu Hiva. I solnedgang!

P1050506

Dagens fangst. Verdens største grapefrukt! Totalpris: to pakker røyk.

Colombia & San Blas

P1020910 kopi

Den siste måneden på Namaste har vært bra. Mer enn bra. Fantastisk. Vi har hatt to lange seilaser, den første fra Aruba til Colombia og den neste fra Colombia til San Blas, Panama. Colombia overrasket oss stort og svært positivt. Vi seilte inn til vakre Santa Marta den 13. januar og ble varmt mottat på en «State of the Art»-marina. Kanskje den beste vi har vært på hittil i Karibien. Colombia har en utrolig vakker og frodig natur. Høye fjell stupte rett ned i havet – det var nesten som å være på Vestlandet! I tillegg var Colombianerne svært vennlige og vi forsto fort at Colombia har fått et ufortjent dårlig rykte. Dino, vår agent for immigrasjon og customs, visste ikke hva godt han skulle gjøre for oss. Og overraskende nok var ølen god også i Colombia…

Et av høydepunktene var en liten to-dagers tur til Cartagena. Dino fikset minibuss tur-retur og hotell var lett å booke online. Det bar avgårde 5 om morgenen og det tok ca 5 timer å nå den vakre byen Cartagena. I Barranquilla plukket vi opp en Colombiansk gutt på ca 13 år. Moren gråt nesten da han dro og ba om at han «vaya con Dios» (reiste med Gud) – dette hengte Namaste-gutta seg opp i og sa strofen til enhver kelner og taxisjåfør vi møtte på vår vei. Det ble til tider kleint da Trond først spurte om hvor nærmeste Maccern var og deretter ba personen om å reise med Gud….

Cartagena var en vakker by. Spesielt gamlebyen. Cartagena var spanjolenes «hovedstad» i Karibien og spekkfull av historie. Både det historiske museum og sjøfartsmuseet var spennende å besøke, og jammen møtte vi en gammel colombiansk sjømann som hadde jobbet ombord en av Wilhelmsens skip – norsk snakket han og!

Tilbake i Santa Marta planla vi det 300 nautiske mil lange legget til øygruppen San Blas i Panama. Dette ble det «verste» seilaset vi har hatt så langt med Namaste. Vi hadde på det meste 40 knop vind og toppfart på 18 knop. Namaste skal egentlig helst ikke gå fortere enn 12 knop. Mye sjø og vind gjorde at vi måtte droppe autopilot og styre manuelt store deler av tiden. En nattevakt på tre timer blir da lang… Alle sanser må være med, en stor bølge fra siden kan være fatal – i verste fall tipper båten. Men det hele gikk bra og det var en sliten, men blid gjeng som etter 48 timer seilte inn til Snug Harbour på San Blas. Vår amerikanske buddy boat «Rogue» seilte inn noen timer senere. Det tok en liten stund å ta innover seg hvor vakkert det var rundt oss. Små palmeøyer med lange sandstrender. En kano her og der med en innfødt Kuna-indianer og hans sønn. Det var paradis. Are redigerer i dette øyeblikk en film fra San Blas. Det er umulig å beskrive med ord, filmen vil snakke for seg selv 🙂

Nå sitter vi på den kjente Captain Jack´s bar i Portobelo, Panama, et yndet sted for langtursseilere. Portobelo er også fullspekket av historie, dette var byen hvor alle spanske skip med gull og sølv fra Sør- og Mellomamerika satte kurs mot Europa. De spanske fortene er fortsatt i god stand og Portobelo er derfor et populært sted for backpackere og turister. Vi ble dog mest glad for å kunne sette tenna i hver vår burger etter ukesvis med kun boksemat og fisk. Vi skal ikke klage, hummer og fersk tunfisk er godt, det samme er dansk bogskinke og bacon, men jammen er en burger i ny og ne himmel på jord. Spør Trond, han spiste i går burger til frokost, lunsj og middag…

Appropos vår kjære medseiler Trond; omstendighetene hjemme i Norge er blitt slik at han må tilbake på jobb i begynnelsen av april. Ergo har vi TO lugarer ledige fra Fransk Polynesia i slutten av mars/begynnelsen av april. VIL DU VÆRE MED SÅ HENG PÅ!

P1030895 P1020892 P1030886 P1020911

ABC-øyene og herlige jul!

Bilde 2Vi på Namaste tok i mot desember med åpne armer og godt selskap. Lars og Camilla kom til Bonaire med brask og bram (vi snakker ekte champagne samt gaver) i slutten av november, gleden var stor da jeg kunne klemme på de igjen! Her er en kort, men dog fyldig oppsummering av tiden med dem ombord, punkt for punkt:

  • Medbrakt champagne ble konsumert på trampolina for å feire at Lars og Camilla endelig var kommet (champagne er et gjennomgangstema BTW)!
  • Camma starta, som dere ser, solinga med en gang – det er faktisk en heltidsjobb å få god tan på kort tid.
  • Lars gikk for solfaktor 50 og 30. Og smurte seg hver halvtime.
  • Trond kjøpte seg ny smarttelefon og oste lykke.
  • Dagen etter Trond kjøpte seg ny smarttelefon mistet Are vannslangen ned i Tronds lugar hvor Trond og smarttelefonen lå og sov. Trond våknet, det gjorde ikke smarttelefonen … før etter noen timer.
  • Kleine Curacaou var vakkert og spennende – vi snakker to skipsvrak og et forlatt fyrtårn. Og snorkling 🙂Bilde 1
  • Curacao og lagunen Spanish Water var også vakkert, men innsjekkingen i landet tok rundt regna 4-5 timer. Det var drøyt. Bokstavelig talt.
  • Heldigvis fant vi Pina Coladas.
  • En dagstur opp kysten mot Willemstad resulterte i fem gratis netter på brygge utenfor Cabana Beach.
  • Trond ble så glad at han kjøpte en flaske rosa champagne i loungen. Den kom med fyrverkei (…)
  • Namaste ble som eneste båt på brygga en liten turistattraksjon. Helge ble blandt annet bedt om å flytte seg fordi han sto i veien da et bilde skulle tas. Helge svarte følgende: «My boat!»
  • Lars tetta doen. Policy på Namaste er som følgende: Den som tetter doen staker den opp.
  • Lars gikk til verks med snorklemaske og metallvaier. Lars hadde samtidig glemt å sjekke rømningsveier og svømte inn i en stolpe da en brun masse kom mot ham.
  • Dagene på Cabana Beach var dog for det meste fylt med sol, latter, glede, gråt, savn, kjærleik, soling, lesing, paraplydrinker, rødvin, restaurantbesøk, god mat, Ticket to Ride og kortspill. Perfekt.
  • Kvelden før Camilla og Lars dro kjøpte de en champagne. Med fyrverkeri. For å takke for oppholdet, fine folk som de er. Pia valgte på sin side å rope: «No, you didn´t!». Akkurat som fyrverkeriet ikke ga oss nok oppmerksomhet. Pia fikk tyn for det i en uke etterpå.
  • Camma dro brun og digg. Lars kunne ikke skjønne at han ikke hadde fått mer farge…

bilde-2

Tusen takk for at dere kom og besøkte oss, fineste Lars og Camilla! Håper dere nøt tiden på Namaste like mye som vi nøt å ha dere på besøk. Dere er velkomne tilbake når som helst!

Etter denne fantastiske «ferien» måtte vi på Namaste ta oss i nakkeskinnet og gjøre noen reale arbeidsslag. Det endte med en uke på stylter i Curacao Marina. Namaste har aldri vært så fin som hun er nå. Nytt bunnstoff, ny dinghy, nye relinger, blankpolert, nylakkert, nyreparert og vasket fra topp til tå.

Trond gikk dessverre glipp av fryden med å vaske og pusse på Namaste. Han måtte stille opp som crew på Morningstar – historien hans har dere jo allerede fått! Akkurat nå befinner han seg på St. Thomas med Jørgen. Det går rykter om at det blir Mac`ern på julaften…

I skrivende stund ligger jeg i en myk og god seng, med ullundertøy og dundyne. Utenfor laver snøen ned og vinden uler. Det er ikke tvil om at Pia får hvit jul i år. Noen supersnille foreldre valgte nemlig å gi meg flybilletter i julegave – så nå er jeg på juleferie i Norge! Dermed blir det kun Are og Helge som feirer julen på Namaste. Det er de rimelig fornøyd med – dagene brukes til kiting, utforsking av Aruba og øldrikking. Jammen har de klart å få tak i ribbe også!

Om noen dager blir det storinnrykk – Dan, Kelly, Jo Annar og Marta flyr fra Norge for å hilse på! Hjertelig velkommen skal dere være!

Til alle som følger oss:
GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!
bilde-1

Vakre Venezuela

P1020537

Los Roques

Før vi bestemte oss for å seile til Venezuela hadde Trond, Are, Helge og jeg mange diskusjoner. Noen av oss mente at det var alt for risikofylt; seilere blir sett på som steinrike og voldelige angrep mot seilbåter i Venezuela er dessverre blitt mer og mer vanlig. Samtidig er Venezuelas kyst og dens mange øyer kjent for å være eksepsjonelt vakre, samt at kite-mulighetene er uendelige.

Vi inngikk derfor et kompromiss. Vi droppet Isla Margarita og Tortuga. Disse to øyene ligger forholdsvis nærme fastlandet og piratangrep mot lystbåter forekommer hyppigst i dette farvann. Samtidig bestemte vi oss i samsvar med vår «buddy boat» Morning Star for å seile under det gule flagget, altså karantene-flagget. Dvs at man ikke sjekker inn i det landet man er. Grunnen til at vi bestemte oss for dette er fordi innsjekking i Venezuela er et lite helvete. Alle båtpapirer og pass må sendes inn til Caracas, gjerne med en agent som tar seg godt betalt, videre kommer ofte flere uforutsette «gebyrer» som korrupte tjenestemenn bestemt mener at man må betale (de verste historiene forteller om gebyrer på flere hundre dollar) og prosessen tar minimum en uke… Videre bestemte vi oss for å være forsiktig med laterneføring under nattseilas slik at vi ikke gjorde oss til kjenne med mindre vi måtte.

DCIM100GOPRO

Kiting på Los Aves

Vi forlot Grenada en vakker lørdagskveld i november og seilte inn i solnedgangen med baugen rettet mot øya Blanquilla. Med på laget hadde vi skjønne Cathrine fra Oslo. I nesten fjorten dager loffet vi fra øy til øy utenfor Venezuela. Hver øy hadde sin sjarm. Blanquilla bød på gigantiske hummere, hyggelige fiskere, egenkomponert strandfest med bålmester Steven og resten av Morning Star crewet, speargun-fishing og kiting. Og øygruppen Los Roques slo pusten ut av oss. Nydelige strender, korallrev og turkist vann. I tillegg fikk Trond en ti kilos tunfisk på kroken rett utenfor. Tunfisken jakten på krill. Hvorfor? Fordi det var minst tre hval rundt båten. Vi snakker STOR hval. De minuttene mens Trond tviholdt på stanga og hval blåste vann rundt oss, var en av de største naturopplevelsene jeg har hatt i mitt liv. BBCs Blue Planet verdig. David Attenbourgh burde vært der. Film kommer senere!

Jammen fikk vi oss venner også. På en av øyene var det et forskningssenter for skilpadder. Fantastisk. Spesielt fordi skilpadder svømte fritt rundt båten, overalt hvor vi dro! Vi ga de to gutta som jobbet der, Chitzo og Alfonzo, rom i steden for bolivar som takk for omvisningen på senteret, og tilbake fikk vi to kvelder med dominospill, skåling, nydelig mat – inkl. rått konkyliekjøtt (skal være veldig bra for potensen, Helge fikk nesten stående applaus da han forsynte seg for tredje gang) og «Chavez, veeeeeery goood!!» (vi bare nikket og smilte).

Pia på tur

Pia på tur

Vi holdt oss dog unna den eneste byen på øygruppen, Grand Roque. Om vi dro med båtene dit var sjansen stor for at kystvakten ville legge merke til oss. De kunne med loven på sin side ha kastet oss ut av landet ettersom vi var ulovlige immigranter. De kunne også, uten loven på sin side, krevd diverse summer i form av bøter o.l. Det tok vi ikke sjansen på. Eller dvs; ikke alle av oss. Trond, Jørgen og Erik ordnet seg skyss med en turistbåt inn til Grand Roque. Påskudd: kjøpe mer provisjon. Grunn: gutta ville på fest. De kom tilbake rimelige fornøyde. Jørgen kan visst krysse av Brasil i kartet sitt – hva nå enn det måtte bety…

Den siste øygruppen vi besøkte i Venezuela var Los Aves. Her ble det mangrove-ekspedisjon (jeg trodde en periode at vi hadde mistet Jokke for alltid inne i bushen), nydelige strender og kite-himmel. Tålmodige Cathrine ga både Helge og meg grunnleggende innføring i kiting. Are tok så over og skulle lære videre til lovende Lund. Det endte med skrik, sinne og en real heisatur med Lund og dragen. Alt jeg kan si er at det ikke var min feil. Nesten.

P1020559

Steven ville ta et godt bilde…

Siste dag i Venezuela skjedde det som måtte skje. Kystvakten kom. Vi hadde snakket mye om hvordan vi skulle håndtere det. Planen var som følger: Pia snakker fordi hun kvasi-kan spansk (og hun er blond og blåøyd), vi smiler og er så hyggelige vi bare kan, vi byr de på mat og drikke (spesielt cerveza), vi lar de få full omvisning på båten og så smiler vi enda litt til. Fire unge uniformskledde menn kom ombord båten. Vi smilte. De smilte enda bredere. De hadde sett gutta kite og vi hadde vinket til de før de kom til vår båt. Vi skjønte fort at dette var lite å frykte. Smilene gikk over til latter og gledesrop da de ble tilbudt øl fra Grenada. Min gebrokne forklaring på hvorfor vi seilte under gult flagg gikk rett hjem. Det hadde de full forståelse for. Og da de oppdaget at vi hadde tilbragt nesten fjorten dager var dette responsen:

«Hvilken dato er det i dag?»
«Den 23. november.»
«Hvilken dato dro de fra Grenada sa du?»
«Den 10. november.»
«Den 10. november?»
«Den 10. november.»
«Hahahahaha!»

Så da båtpapirer og pass var gått igjennom takket de for seg og dro. Ikke snakk om gebyrer eller andre ulumskheter. Kun smil og et ønske om god tur videre. Om vi hadde flaks eller om Venezuela har fått et ufortjent dårlig rykte er vanskelig å si. Vi storkoste oss uansett. Venezuela var himmelsk vakkert, og vi angrer ikke et sekund på at vi dro (det delte også opp en rimelig lang passasje fra Grenada til Bonaire). Leggene gikk smertefritt, Cathrine var gull å ha om ombord (spesielt fordi hun var så hyggelig a gitt!) og det hele står frem som et av høydepunktene gjennom reisen så langt.

Chavez er nok ikke «veeeery goood», men vi på Namaste er rimelig sikre på at den jevne venezuelaner er det. Hasta la vista!